(22.september, 2023)
Fjerde høsten med Slaveprinsen-oppsettinger, og jeg står med varmluftpistol i hånda i istedenfor dirigentstaven. Slaveprinsen er snart flygeferdig, notene skal bort og inn skal regi og rekvisitter. Budsjettet tvinger komponisten til å tenke regi, og det er helt greit, for det er moro å se for seg handlingen som skal falle på plass inn i uttrykket jeg har brukt flere år på å lage med musikk, tekst og orkester-arrangement. Men varmluftpistolen, da? Jo; høstens nøtt er å lage et rom for solistene på scena der handlingen kan utspille seg, men som ikke skal koste mye eller kreve mye arbeid. Scenene i stykket har til felles at solistene ofte kommer inn/går ut gjennom ei dør. Med et reklamestativ til 600,- fra Velo og 4 Europris-gardiner som syes sammen, så har vi fått et 4-5 meter bredt sceneteppe med splitt i midten. Kan solistene formidle rommet de trer inn med skuespill, selv om sceneteppet ikke endres? DET blir årets spenningsmoment.
Men varmluftpistolen?? Jo, selve fengselet er brøytestikker fra Biltema sveiset sammen med varmluftpistol, og så malt i grått. Stativet gjemmes bak sceneteppet (hektes over «gardinstanga.») Når fengselsscena nærmer seg settes stativ i senter. Teppe splittes, og gitteret er hengslet slik at solisten kan settes bak lås og slå, for så å gripe om gitteret i åpningen til sceneteppet. 9. og 11.oktober skal vi prøve det ut. Det kommer bilder fra denne regi-dåpen.