(4.11.23) Da er det jul igjen, bare noen uker igjen til teppet går opp, og løven står triumferende på scenekanten eller faller ned som en lodden fell. Å lage en musikal er 20% musikalsk arbeide, og resten er administrasjon og uforutsette hendelser. Overraskelser er normalen, en del av jobben. Er det fortsatt verdt det? Ja, når jeg dirigerer «Erlends drøm» og «Hvem er disse ansikter som smiler?» så vet jeg at det er verdt hver krone, og at de tonene skal følge meg livet ut, enten dette er begynnelsen på slutten, eller slutten på begynnelsen. Slaveprinsen leve! Hipp, hipp!
Over ser du kongeportrettene som avslører en gang for alle hvem foreldrene til Erlend er, nemlig kongen og dronninga. Kongebildet er en manipulert kollasj av Sverre Johan Aal som spiller gamlekongen, og Isak Kimo som spiller Erlend. På den måten blir likheten mellom Erlend og gamlekongen slående, håper jeg-nok til at publikum skjønner tegninga. Portrettene blir vist på store veggflater/lerret samtidig som Erlend kommer inn i det glemte, og forbudte, barneværelset-stedet han ble født og røvet, en julenatt for 17-år siden.