… drømmen om å være elsket
SKILLE
FORTELLINGEN
Fortellingen skjer i et land uten strøm og mobiltelefoner. Kongeparet er barnløse og dronninga tar det tungt, mens Sartorius, kongens yngre bror, gleder seg til å bli konge. Dronninga blir gravid, men før barnet som skulle hete Kristian hvis det ble en gutt, blir født på julaften, betaler Sartorius jordmora for å bortføre barnet og si at det er dødt.
Gutten vokser opp i ei hytte, og jordmora er stemor. Sartorius tar over for en nedbrutt konge og avlyser jula hvert år «av hensyn til kongeparet.» Sartorius besøker prinsen som han kaller Erlend, og sier at han kjøpte ham fri fra slaveri og at foreldrene er døde. Han kaller månen for sola og sier at bare i hagen er han trygg. Derfor er Erlend aldri ute om dagen eller utenfor hagen.
En kveld, 17 år etter at prinsen ble født, oppdager Julie som er foreldreløs, Erlend. De blir venner, og mens Erlend drømmer om natta at han egentlig er kongebarn så drømmer Julie om å få jula tilbake, feiringa som storesøstra, Marta, fortalte om.
Snart dør kongeparet, Sartorius blir konge og Erlend blir tjener på slottet. Sartorius sier han vil gjøre Erlend til prins hvis han stoler på Sartorius. Framfor alt må han ikke gå inn i det stengte barnerommet til prinsen. Julie blir mistenksom fordi Sartorius sa at månen var sola, låser barnerommet og gjør det forbudt å feire jul og snakke om prinsen, men Erlend vil ikke høre, for han vil bli prins.
På julaften ser Julie at jordmora får penger av Sartorius og hører henne si at hun bortførte prinsen. Julie vil fortelle Erlend at prinsen lever, men Erlend vil ikke høre. Julie ser lys i prinsens barneværelse og lurer seg inn på slottet. I barneværelset står Sartorius foran to portretter av kongeparet på veggen, Julie ser likheten og skjønner at Erlend er prinsen. Sartorius låser henne inn i fangetårnet, mens Erlend leter etter Julie og ser lyset i barneværelset og tror Julie er der. Erlend vil redde Julie fra Sartorius om så han aldri blir prins og skynder seg inn i barnerommet der han ser portrettene og skjønner at han er prinsen.
Sartorius oppdager Erlend fra fangetårnet, men Julie roper til Erlend som unnslipper og setter Julie fri. Men i trappa stanser Sartorius dem og tenner på fangetårnet. Julie og Erlend kjemper med Sartorius og løper ut. Men Erlend snur for å redde Sartorius som ikke kom ut av det brennende tårnet. Jordmora har sett alt og roper til hele byen som er samlet at Erlend er prinsen.
Mens fangetårnet brenner ned blir Kristian hyllet som konge, folk husker at det er julaften og så tar julefeiringen til.
TILBLIVELSEN
Idéen til musikalen ble født på Lia gård sommeren 2019. Jeg tenkte på ei låt jeg hadde hørt med Radka Toneff; «The moon is a harsh mistress.» Hvor ulykkelig må det mennesket være som venter på varme og bekreftelse fra månen? (Les: «Mobiltelefon og sosialemedier.») Månen har jo ingen ting å gi – utenom falske løfter!
Dermed var kjernen i historien på plass: En gutt får vite at månen er sola, at natt er dag, og at mannen som holder ham fanget, gjør det for hans egen skyld. Han lever sitt liv i natten. Men hva om gutten egentlig var en prins, og at han hadde en far som elsket ham fra første hjerteslag, en far han var tatt bort fra?
Slik ble «Slaveprinsen» født.
SSKILLESKILLEKILLE
SKILE
VEIEN SÅ LANGT
SKILLE
Som Askeladden møtte hjelpere på veien til prinsessa og halve kongeriket, har jeg møtt mennesker som har løftet historien videre: Jarl Arne Aspaker skjønte at prinsen ble født på juleaften, Line Fougner Christensen leste utkastet til manus og lærte meg at handlingen skal drive fortellingen videre. Kari Vinje, Astrid Sætrang Morvik og Ruth Rein skrev flotte sangtekster, Runar Reknes skjønte hva fortellingen skulle hete, Ragnhild Bjørseth Rønning ga ikke opp å heie meg videre. En vennegjeng fikk høre det hele mens sola gikk ned over Trondheimsfjorden, og det var da jeg bestemte meg for å framføre det som en julekonsert i Rissa kirke, jula 2020. Kine Larsen Kimo og Lars Eggen tok alle rollene på strak arm, responsen var varm og god og dyttet oss videre til ny oppsetting i 2021, da med egne solister i rollene og to spillesteder; Kimen kulturhus og Rissa kirke. I 2022 ble musikalen orkestrert og bandet utvidet med en strykekvintett. I 2023 ble fortellingen framført uten noter, med sceneteppe og koreografi-det begynner å ligne musikkteater. I 2024 sammarbeidet vi med «Barnas katedral» og satte Slaveprinsen opp i Lademoen kirke i tillegg til Rissa, og vi fikk et obligatorisk ekstranummer hvor vår dyktige fiolinist, Tor Michael Gilliam-Sæther, er solist. I 2025 åpnet Byåsen kirke dørene, vi utvidet koreografien med 3 barn som lyktejenter og startet et prosjektkor i Trondheim som ble slått sammen med Rissa koret til forestillingene. Kulissetegningene gikk over til å illustrere handlingen på scena, og 50 barn fra 5-år og oppover lot seg fengsle.
I 2026 sammarbeider vi med Byåsen og Rissa menighet om oppsettingene, vi får hjelp av regissør og skuespiller Siri Schell Juvik til å utvikle regien, og flere tegninger som illustrerer handlingen skal på plass, og en pianist så jeg kan konsentrere meg om å dirigere. Kanskje orkesteret skal få leke oss inn i forestillingen med en ny ouverture. Og så må alle få vite hva som skjer slik at publikum vokser seg stort og prektig.
Hvis nå ikke Askeladden sporer av på veien, så vil «Slaveprinsen» modnes til å bli en fullblods musikal som kan glede generasjoner i mange år. Og hvem vet om ikke prinsen finner både kjærligheten og kongeriket sitt på veien.
bravosven»at»gmail.com