5-års jubileum, og «har ikke jeg vært her før?» Lars Eggen, på bildet, har vært med fra starten, og vi hadde ikke vært der vi er i dag uten ham. Han blir med i år, og.
Høsten har fått tradisjoner; gjøre avtaler, øve, se over noter, binde inn notehefter, levere ut notehefter, oppdage feil i notehefter og tilbake til start. Den vanlige usikkerheten er på plass; nok penger, nok medvirkende, nok publikummere? Men å få jobbe med engasjerte og flinke solister gjør dette til en vinn-vinn opplevelse uansett. Nytt av året er at ja, hurra; Barnas katedral i Lademoen kirke blir medarrangør og vi setter opp Slaveprinsen i Trondheims fineste konsertkirke. Er dette slutten på begynnelsen, eller begynnelsen på slutten? Denne musikalen har jo nektet å dø men vokser seg tvert i mot vakrere og større for hvert år.
Musikalsk har jeg sluppet å finne opp kruttet i år; noen mindre justeringer for å gjøre Erlend sin utvikling troverdigere, og jeg slipper orkesteret inn i flere av resitativene. Til slutt har jeg laget et nytt obligatorisk ekstranummer, en lykkelig springar der 1.fiolisten får rista fletta litt. Husk å klapp, da vel!